Elsa, Nils Tore, Eva, Eli og Marit har trivdes i

Hatlelia i 50 år!

Elsa og Nils Tore Gjerde er to av de som har bodd i Hatlelia i femti år, og de er helt i hundre når de forteller om gleden ved å bo i borettslaget. 

– Det var fole greit at det kom leiligheter på markedet den gangen. Vi hadde lang ansiennitet i MOBO. Elsa hadde flere tiår med ansiennitet, og mer enn meg, og det var nok til å sikre oss leilighet her, sier Nils Tore.

Sammen med Elsa flyttet han inn i 6. etasje i blokka, og på begynnelsen av 80-tallet byttet de til leilighet i terrassen, som også er en del av borettslaget. 

– Med leilighet i terrassen ble det enklere å komme seg ut for den minste guttungen, og her var det også litt større, forteller Nils Tore.

De to bodde i Storgata før, og opplevde at det var godt å komme seg ut av sentrum. 

– I Hatlelia er det «ski in - ski out». Vi hadde nok ikke vært så mye på tur i alle disse årene om vi hadde fortsatt å bo i byen, så det er vi veldig glade for. Vi er 82 og 84 år nå, og bruker fremdeles marka mye. Hatlelia er et veldig fint utgangspunkt for turfolk, mener Elsa.

Marit Vike kom flyttende fra Birkelandsvegen til Hatlelia da borettslaget var nytt, og hun har aldri sett seg tilbake. 

– Siden mannen min hadde tre barn, fikk vi tilslaget på en treroms leilighet i blokka. Dette var behovsprøvd, og man kunne ikke få så stor leilighet dersom man for eksempel var enslig, forteller Marit.

Hun er storfornøyd med bostedet sitt.

 – Det er mye bra med å bo her. Jeg synes det er sentralt, og når jeg skal til byen går jeg ned, og tar bussen opp igjen. Jeg kjører fremdeles bil, men den står oftest i garasjen min. Jeg bruker bil bare når jeg skal handle.

Marit har fylt 92 år, og før hun ble pensjonist var hun hele yrkeslivet i helsevesenet. 

– Jeg har jobbet på Hellandheimen, på sykehuset i Molde og i hjemmesykepleien. Etter at jeg ble pensjonist har jeg brukt enda mer tid i marka, og er på tur nesten hver dag. Et par måneder hver vinter låser jeg døra og drar til Gran Canaria. Når jeg kommer hjem derfra er det rett opp i marka igjen, sier Marit.

I tredje etasje i Hatleliblokka bor Eli Olsen. Hun har også vært i borettslaget siden starten, og det skal hun fortsette med.

– 50 år er ganske lenge. Jeg vurderte å flytte en gang for ganske mange år siden, men slo det fra meg. Og nå blir jeg her! Det var sommeren/høsten 1976 at hun flyttet inn i en toroms leilighet i åttende etasje. Men ganske raskt byttet hun leilighet. 

– Jeg flyttet nedover i etasjene på grunn av at jeg hadde ei lita ei. Det ble for høgt, rett og slett. «Kor er du henne, mamma mi», ropte dattera mi da ho var ute og lekte i sandkassene utenfor blokka. Jeg stod høyt oppe i blokka og fulgte med fra verandaen. Jeg fikk heldigvis byttet til leilighet i tredje etasje, og har blitt her siden, forteller Eli.

I et så stort borettslag som Hatlelia er det bestandig vedlikehold eller rehabilitering på gang. Les mer om prosjektet med å bytte heiser i den store blokka her.

Eli forteller at mange har hatt meninger om bostedet hennes. 

– I starten var det mange kommentarer, som «Ka ska du der» og «Den støggaste blokka». Hatlelia hadde ikke så godt rykte i begynnelsen. «Tenk å flytte dit da», var det mange som sa. Men da folk kom på besøk, fikk pipa en annen lyd: «Guri, for en fin utsikt!» Og slik er det fremdeles, når jeg får besøk er det ingen som sitter inne på stua – de blir dratt ut mot verandaen, forklarer Eli.

I likhet med mange andre i Hatlelia har Eli slitt ut mange par tursko. Hun var mye i marka tidligere, og det var enkelt å komme seg ut. 

– Å gå i marka ble min trening, og det har vært mange turer til Skihytta og Tusenårsvarden både alene og med familien. I vår familie har tre generasjoner bodd i Hatlelia – både mora mi og dattera mi har bodd her, så dette er virkelig et hjem for oss. Nå har jeg blitt 76 år, og fjerde generasjon er ofte på besøk. Jeg er oldemor til to som bor i Molde. Jeg er heldig, mener Eli.

Eva Andersen flyttet inn i november 1975. Hun hadde ønsket seg opp i 6. etasje, noe som gikk i oppfyllelse. Herligheten kostet 45 000 kroner inklusive garasje. 

– Da jeg var oppe i blokka og kikka før det var ferdig, endret jeg plutselig mening. Jeg syntes det var for høyt oppe, så jeg turte ikke bo der. Heldigvis fikk jeg byttet til tilsvarende leilighet i fjerde etasje – det var mer enn høyt nok for meg, forteller Eva.

Hun kom flyttende fra Lundabo. 

– Jeg jobbet på sykehuset og flyttet fra Bj. Bjørnsonsveg samtidig med venninna mi, Haldis. Så jeg har vært «Living next door to Haldis». Jeg har trivdes hele tida, og jeg skal bo her til jeg bli bært ut – det er ingen grunn til å flytte.

Eva har sittet i styret i borettslaget i hele 25 år, og vært med på flere rehabiliteringer. 

– Det er Aril som er styreleder nå, og samtidig med ham kom det tre nye styremedlemmer, så da måtte jeg fortsette for å ha litt kontinuitet. Jeg har jo med meg mye av historikken. Men nå har jeg blitt 83 år, og kan ikke være helt «Biden». Jeg burde fortsatt i styret for å holde hodet aktivt, men folk skal få slippe meg nå, sier Eva som gikk av som nestleder under generalforsamlingen den 29. april. 

Godt jobba!

Lurer du på hvem som jobber i MOBO? Les mer her.